Dagene bare går og går....

Føler tiden løper fra meg. Får liksom ikke mye ut av dagene. Er redd jeg sitter som 80 årig og angrer vettet av meg, over at jeg aldri oppnådde noe i livet.
Jo jeg har det bra. Er startet som vegetarianer igjen, og er begynt å trene (og har holdt det).. Men mangler liksom noe essesielt. Kanskje reise? Hadde pengene vært der så hadde jeg nok reist mer ja. Spare er utelukket, når jeg bare får 4000 kr om måneden.
Jeg bruker internett til å formidle meg nå. Før i tiden kom jeg ut. Var med venner. Nå er alle vennene mine på nettet. Savner det å ha fysisk nærvær med personer. Å kunne le sammen med noen, og ikke bare sitte og se på en skjerm å le? Jeg er absolutt ikke ensom, men jeg kjenner jeg søler bort livet mitt, ved å sitte i et hus og glo. Ja det skal action til. Ikke tilbaketrekking.

Huff mye filosofering nå ja...



Dette er et bilde av meg for ca et år siden. Tror det er rett etter jeg flyttet til Norge.

Neida.. alt er jo positivt da. Jeg har jo verdens mest fantastiske kjæreste som stårpåog prøver å gjøre mitt liv perfekt. Og så har jeg den fantastiske gleden av å være kjempe forelsket i han selv etter 3 år. Og jeg er ikke et sekund i tvil om at jeg fortsatt er like forelsket når vi blir 80/83

Wehuuuu!!!!